Buzzador - til tjeneste!

Plutselig er jeg med i ikke mindre enn to Buzzadorkampanjer. Den første er..... tam-ta-tam!

Jeg har fått utdelt ikke mindre enn 7(!!) produkter derfra og gleder meg virkelig til denne. Jeg har de perfekte testgenserene - en lilla og en rosa genser med blåbærflekker. Prinsessefrø ELSKER blåbær og føler seg naturlig nok litt for stor for smekke :) Med 7 ulike flekkfjernerprodukter har jeg STORE forventninger!

PAkken kom på lørdag, så jeg er ikke kommet lengre enn å åpne esken og lese om kampanjen, men en ting vet jeg og det er at jeg kan Buzze neste uke når jeg skal treffe mine 20 herlige venninner på den årlige hytteturen i Kvitfjell. 9 av de skal få en prøvepakke av meg med den ROSA Vanishen, en er nemlig allerede delt ut til ei venninne som kom innom i dag.

Har DU lyst til å bli en Buzzdor? Send meg en epost til Cathrin@bardu.net :)

Ha en strålende siste rest av helgen og en flott uke - med eller uten flekkfjerner!

Livet etterpå?

Min blogg har ligget i dvale lenge nå, og det er mange grunner til det. Men i hovedsak er det vel at man ikke føler man har noe å dele. Jeg er sånn i RL, at om jeg ikke har noe å si er jeg stille - ubehagelig for noen, jeg blir kanskje oppfattet som sur? Men jeg kan nyte stillheten og er dårlig på smalltalk om ikke temaene som belyses interesserer meg.

Etter den 22.7 har jeg faktisk hatt vanskelig for å finne motivasjon til noe, jeg har følt meg overfladisk og uviktig, stillt spørsmål til hva jeg er og hva jeg driver med. Tenk å ha en så lite nyttig jobb som min!? Jeg har blitt sint på meg selv for å overlate alt til andre (politisk engasjement), for at jeg ikke har tatt del, ja for jeg er jo egentlig engasjert. Og jeg har vært så ulykkelig og sorgfull over at disse fantastiske engasjerte ungdommene som faktisk bruker sin ungdomstid for å bidra til at demokratiet virker og at alle oss andre skal få en bedre framtid - at de ikke er mer. Det er ikke til å tro at dette faktisk har skjedd.

I min hjembygd har vi mange slike flotte ungdommer, som jeg er så stolt av. Og to av dem kom ikke hjem fra Utøya. Fortsatt er det som et åpent sår. Jeg orker ikke snakke om det her, dere vet jo. Hele nasjonen har deltatt - og vet.

Jeg tar hverdagen tilbake etter hvert, kjenner veldig på at jeg har to fanastiske barn og et funn av en mann. Også finner jeg ut at jobben min er super, jeg har jo faktisk en kjempespennende jobb som lar meg være kreativ, skape noe nytt og løser oppgaver. Veldig tilfredstillende å få en "godkjenning" på utførte oppdrag. Jeg er jo tross alt veldig heldig.

Så skjer det rareste av alt,  for tidligere i vinter tok min kjæreste mann - og førte meg opp på lista for AP til årets kommunevalg. Han hadde problemer med å fylle kvoten med damer i lista, jeg ble et såkalt "listefyll" - og han satte altså meg opp på 3. siste plass (nr 24).
Ap gjorde for å si det mildt et brakvalg i kommunen, rent flertall og 13 (!!) representanter inn i kommunestyret. Tenk på det. Og midt i dette så får jeg altså nok personstemmer til å ende opp som nr 12!!!
Jeg er inne.  Jeg - har fått muligheter jeg ikke en gang visste jeg ville ha, og jeg er virkelig overveldet og ydmyk for tilliten til dem som vil ha meg inn. Tusen takk.

Jeg er motivert og jeg gleder meg til 4 år som representant i kommunestyret, så får tiden vise hva de vil bruke meg til.